Sjømannskirken i New York

Den norske kirken i Brooklyn har vært et samlingspunkt siden 1878 — og tar imot norske turister i dag.

Sjømannskirken i New York er en av de eldste i hele organisasjonen. Den ble etablert i 1878, åtte år før Frihetsgudinnen ble avduket, og har fulgt den norske tilstedeværelsen i byen gjennom nesten 150 år — fra seilskutetiden i Brooklyns havnebassenger til dagens studenter, utstasjonerte og turister.

For norske reisende er den fortsatt et sted å stikke innom.

Kort historie

Sjømannskirken — formelt Den norske sjømannsmisjon — ble stiftet i 1864 for å ta seg av norske sjøfolk i utenlandske havner. New York var en av de første virkelig store oppgavene, rett og slett fordi byen var endestasjonen for både frakteflåten og utvandrerskipene.

Norske sjøfolk hadde vært i New York lenge før det fantes en norsk kirke der. Fra 1867 lønnet Sjømannskirken en prest for det norsk-lutherske miljøet i byen, og i 1878 etablerte organisasjonen egen virksomhet. Presten Ole Bugge Asperheim regnes som grunnleggeren av arbeidet i Brooklyn.

Flyttingene følger norsk skipsfart. Så lenge norske skip lå i Brooklyn, lå kirken i Brooklyn. Da containerrevolusjonen og endret rutestruktur gjorde de gamle kaiene tomme, fulgte kirken folket til Manhattan.

Bakgrunnen for hvor mange nordmenn det faktisk var snakk om, står i Norske utvandrere til Amerika og i artikkelen om det norske Bay Ridge.

Kirken som var «Sjømannsmisjonens katedral»

Bygget i First Place var det største kirken noen gang har hatt i New York, og fikk raskt kallenavnet «Sjømannsmisjonens katedral». Det ble kjøpt i 1927 og innviet året etter — akkurat i tide til at de neste tiårene skulle bli de mest krevende i kirkens historie.

Etter børskrakket i 1929 drev kirken suppekjøkken og losji for norske sjøfolk som ble liggende uten hyre. Under andre verdenskrig, da store deler av den norske handelsflåten seilte for de allierte og mannskapene ikke kunne reise hjem, ble kirken et knutepunkt: Sjømannskirkens egen historikk oppgir over 100 000 besøkende i året og mer enn 290 000 formidlede brev i krigsårene. På 1950-tallet, da over 1 500 norske skip anløp New York årlig, ble det bygget ny festsal.

Fra 1980-tallet snudde utviklingen. Havnevirksomheten flyttet ut av Brooklyn, og kirken opprettet blant annet en mobil lesestue for å nå sjøfolk der de faktisk lå til kai. Til slutt fulgte kirken selv etter til Manhattan.

At kirkens galleri er oppkalt etter Trygve Lie, er ikke tilfeldig. Lie var FNs første generalsekretær fra 1946 til 1952, og hovedkvarteret hans lå noen kvartaler unna dagens kirkebygg. Flyttingen til Midtown East førte med andre ord Sjømannskirken fra havna til diplomatiet — fra en norsk koloni av sjøfolk og håndverkere til et norsk miljø av utsendinger, studenter og næringslivsfolk. Det er den samme forskyvningen som preger hele den norske tilstedeværelsen i byen.

Hva du finner der i dag

Sjømannskirken i New York fungerer som et norsk møtested mer enn som et rent gudshus. Typisk tilbud:

• Kafé med norske vafler, kaffe og gjerne norske aviser
• Lørdagsgrøt og faste lunsjer med norsk mat gjennom sesongen
• Gudstjenester og kirkelige handlinger for nordmenn i området
• Arrangementer rundt norske merkedager — 17. mai, jul, Sankthans
• Trygve Lie Gallery, kirkens eget galleri, som har vist en rekke norske og nordiske kunstnere
• Norsk bibliotek og en liten butikk med norske matvarer
• Gjesteleiligheter som leies ut til norske reisende
• Sosialt og praktisk arbeid for nordmenn i byen: studenter, au pairer, utstasjonerte, tilreisende i vanskelige situasjoner

Slik kommer du dit

Kirken holder til i 317 East 52nd Street på Midtown East, mellom First og Second Avenue, ikke langt fra FN-bygningen.

Området er lett tilgjengelig med T-bane — se guiden vår til T-banen og OMNY for hvordan du betaler. Fra Midtown til fergen mot Frihetsgudinnen i Battery Park tar det rundt 20–30 minutter, avhengig av linje og tid på dagen. Bor du selv i Midtown, er kirken en kort omvei; vurderer du fortsatt hvor du skal bo, går vi gjennom bydelene i Hvor bør du bo i New York?

Hvorfor det er verdt et besøk

Tre grunner:

Historien. Kirken er en av de få institusjonene som har vært til stede gjennom hele den norske New York-historien, fra utvandringen over Castle Garden og Ellis Island til i dag. Skal du lete etter dine egne slektninger i papirene, står framgangsmåten i søkeguiden vår til passasjerlistene.

Praktisk nytte. Skulle noe gå galt på reisen — sykdom, tyveri, tapt pass — er dette et sted der noen snakker norsk og kjenner byen. Det erstatter ikke reiseforsikring, ambassaden eller det amerikanske helsevesenet, som vi går gjennom i Helse, medisiner og apotek i USA, men det er et lavterskelsted. Kirken oppgir også et telefonnummer som fungerer som beredskapslinje.

Vaflene. Det skal ikke undervurderes etter fire dager med amerikansk frokost — og det er en billig time i en by der mat fort blir en stor budsjettpost.

Er du i New York i desember, er kirken et av de få stedene i byen der julen ser norsk ut. Vi skriver mer om byen i den mørke årstiden i New York om vinteren og i julen.

Nordmenn i New York i dag

Den store norske kolonien er borte. Der det på 1950-tallet bodde titusenvis av nordmenn i Bay Ridge alene, er det norske miljøet i dag lite og spredt — studenter, ansatte i shipping og finans, kulturarbeidere og utvekslingsfolk.

Det som er igjen av institusjoner, er Sjømannskirken, den årlige 17. mai-paraden i Bay Ridge, og noen få foreninger og museer. Vi har samlet det i Norsk-amerikansk New York.

Vil du ha den lengre historiske linjen, ligger den i Norske monumenter og minnesmerker i USA — og i historien om kobberet fra Visnes, som knytter Norge til selve statuen i havna.

Sjømannskirken finnes også andre steder der nordmenn samler seg. Den mest besøkte av dem alle ligger ikke i en havneby i det hele tatt, men i Arguineguín på Gran Canaria, der den er et fast holdepunkt for de mange nordmennene som overvintrer på øya. Søstersiden vår Canariaposten har en egen omtale av Sjømannskirken på Gran Canaria.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.