Finn slektningene dine i passasjerlistene

Slik søker du gratis i Ellis Island-databasen — og hva du gjør når navnet er stavet feil.

Å finne en utvandret slektning i passasjerlistene er fullt mulig, men det krever at du gjør noe annet enn å taste inn et norsk etternavn og trykke søk. Norske navn ble skrevet ned av folk som ikke kunne norsk, patronymer og gårdsnavn skiftet gjennom livet, og æ, ø og å finnes ikke i amerikanske arkiver.

Denne guiden går gjennom framgangsmåten steg for steg, med vekt på det som er spesielt for norske søk. Vi bruker den gratis databasen til Statue of Liberty–Ellis Island Foundation som utgangspunkt, og Digitalarkivet som supplerende kilde på norsk side.

Steg 1: Samle det du vet før du søker

Skriv ned alt du har, også det du er usikker på:

• Navn — alle varianter du har hørt, både norske og amerikaniserte
• Omtrentlig fødselsår — et intervall på fem år er nok til å begynne med
• Hjemsted i Norge — gård, bygd, prestegjeld, fylke
• Omtrentlig utvandringsår
• Hvor de havnet i USA — delstat eller by
• Navn på reisefølge — søsken, ektefeller, naboer som dro samtidig

Det siste punktet er undervurdert. Nordmenn reiste sjelden alene. Finner du ikke personen du leter etter, finner du kanskje broren — og da står din slektning som regel på linja rett over eller under i samme liste.

Steg 2: Forstå hvordan norske navn oppfører seg

Dette er selve nøkkelen, og grunnen til at de fleste søk mislykkes.

Patronymer

Fram til navneloven av 1923 var faste slektsnavn ikke normen i Norge. En mann kunne hete Ole Hansen fordi faren het Hans, og søsteren hans Marit Hansdatter. I amerikanske lister ble dette gjerne forenklet, og -datter forsvant nesten alltid: Marit Hansdatter kunne bli ført som Marit Hansen eller Mary Hanson.

Søk derfor på:

• -sen, -son, -sson, -ssen
• -datter, -dotter, -dtr, samt den tilsvarende -sen-formen

Gårdsnavn

Mange brukte gårdsnavnet som etternavn — og byttet det når de flyttet. Den samme personen kan stå med patronym i kirkeboka hjemme, gårdsnavn i emigrantprotokollen og noe helt tredje i den amerikanske folketellingen. Har du et gårdsnavn, prøv det som etternavn, som mellomnavn og som «siste bosted».

Norske tegn og amerikansk staving

Legg også merke til at skriveren ofte hørte navnet i stedet for å se det. Hjalmar kan stå som Yalmar, Gjertrud som Yertru. Prøv å skrive navnet slik en engelsktalende ville gjettet stavemåten etter å ha hørt det uttalt.

Steg 3: Søk i databasen

Den offisielle søketjenesten drives av Statue of Liberty–Ellis Island Foundation og dekker ankomstlister fra de store amerikanske havnene. Du kan søke på blant annet:

• Etternavn (obligatorisk)
• Fornavn
• Kjønn
• Fødselsår — databasen dekker fødselsår fra 1720 til 1974
• Siste bosted — kan være tettsted, by eller land
• Ankomstår — 1790 til 1974
• Ankomststed i USA
• Skipets navn
• Passasjer-ID

Tjenesten har en «Exact Match»-innstilling. Slå den av i første omgang. Du vil ha treff som ligner, ikke treff som stemmer perfekt — den perfekte stavemåten er nettopp det du sjelden har.

Det samme søket kan gjøres på stedet i American Family Immigration History Center i første etasje på Ellis Island, som åpnet i 2001. Vårt råd er likevel å gjøre grovarbeidet hjemmefra i god tid. På øya har du sjelden ro nok til å prøve tjue navnevarianter. Hvor senteret ligger i bygningen, står i museumsartikkelen.

Steg 4: Les selve dokumentet, ikke bare treffet

Får du treff, må du åpne den skannede passasjerlisten. Sammendraget i søkeresultatet inneholder bare en brøkdel av opplysningene.

Avhengig av årstall kan listene inneholde alder, sivilstand, yrke, nasjonalitet, siste bosted, endelig reisemål i USA, hvem som betalte billetten, hvor mye penger vedkommende hadde med seg, og navn og adresse på slektningen de skulle til. Fra tidlig 1900-tall kom det til flere felter, blant annet fødested og fysisk beskrivelse.

Sjekk alltid:

• Linjene rundt. Reisefølget står som regel like ved.
• Margen. Merknader, kryss og henvisninger kan bety at saken gikk videre til nemndbehandling eller sykehus. Hva det betydde, forklarer vi i legesjekken og myten om de avviste.
• Adressen i USA. Den er ofte den beste ledetråden videre i amerikanske folketellinger.

Steg 5: Når du ikke finner noe

Fire forklaringer dekker de fleste tilfellene.

De kom før 1892. Ellis Island åpnet 1. januar 1892. Utvandringen fra Norge var i full gang lenge før — mange av toppårene ligger på 1860- og 1880-tallet. Kom slekta di før 1892, ble de registrert i Castle Garden, som var en helt annen institusjon med egne arkiver. Dette er den vanligste årsaken til at norske søk kommer tomme tilbake, og vi har viet den en egen artikkel: Castle Garden — innvandringsstasjonen før Ellis Island.

De kom til en annen havn. New York var størst, men ikke enerådende. Boston, Philadelphia, Baltimore og kanadiske havner tok også imot skandinaver, og mange reiste videre sørover med tog.

Navnet er ugjenkjennelig. Se steg 2 en gang til, og prøv å søke på fornavn + fødselsår + siste bosted uten etternavn hvis tjenesten tillater det.

Dokumentet er borte. Brannen på Ellis Island natten mellom 14. og 15. juni 1897 ødela store deler av arkivmaterialet som lå lagret på øya. Bakgrunnen står i historien om Ellis Island 1892–1954.

Steg 6: Bruk Digitalarkivet på norsk side

Her kommer den norske kilden som mange overser: emigrantprotokollene.

En provisorisk anordning fra 1867, fulgt av loven om utvandreres befordring to år senere, påla politimestrene å føre kontroll med utvandringen. Reisekontrakten måtte legges fram for politiet, og de som reiste, ble ført inn i protokoll.

For Kristiania/Oslo finnes en sammenhengende serie fra 1867 til 1966. Til sammen er 129 emigrantprotokoller for perioden 1867–1965 gjort søkbare i Digitalarkivet, og protokollene fram til 1930 er tilgjengelige i søkbar form. Innholdet er ofte rikere enn den amerikanske listen:

• navn og alder
• hjemsted i Norge
• reisemål
• skipets navn
• hvem som betalte billetten
• hvor mye penger vedkommende hadde med seg
• i noen tilfeller yrke

Kombiner protokollene med kirkebøkenes lister over utflyttede og med folketellingene, som også ligger fritt tilgjengelig i Digitalarkivet. Kirkeboka gir deg fødselsdato og foreldrenes navn — nettopp det du trenger for å skille to personer med samme navn i den amerikanske lista.

Steg 7: Sett funnet inn i en sammenheng

Når du har navnet, skipet og datoen, er det verdt å lese om selve reisen. Norske utvandrere til Amerika gir bakgrunnen for hvorfor de dro, «Restauration» — den norske Mayflower forteller om starten på det hele, og amerikabrevene om korrespondansen som trakk stadig flere over.

Skal du selv til New York, kan du se sporene i byen i norsk-amerikansk New York, og besøksguiden til Ellis Island forklarer hvordan du kommer deg dit. Planlegger du å reise videre til Midtvesten for å finne stedet slekta bosatte seg, har vi generell reiseplanlegging på søstersiden Utforsk.com.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.