På 1950-tallet bodde det over 60 000 nordmenn i Bay Ridge. Dette er igjen av dem.
På 1950-tallet kunne du gå nedover 8th Avenue i Brooklyn og høre norsk på fortauet, kjøpe fiskekaker i butikken og lese norske aviser på kafeen. Gata hadde et kallenavn som sier alt: Lapskaus Boulevard.
I dag er det norske Bay Ridge nesten borte. Men noe er igjen — og én dag i året våkner det til liv igjen.
Hvordan Bay Ridge ble norsk
Norske sjøfolk var i New York lenge før den store innvandringsbølgen. Da skipsfarten flyttet inn i Brooklyns havnebassenger — Erie Basin og Atlantic Dock — fulgte folkene etter, og bosettingen samlet seg sørvest i bydelen.
Mønsteret er velkjent fra alle innvandrermiljøer: én familie etablerer seg, sender brev hjem, og neste generasjon slektninger flytter til samme gate. Resultatet ble et konsentrert norsk nabolag med egne kirker, butikker, aviser, forsikringsselskaper og foreninger.
Veksten kom i to bølger. Den første fulgte sjøfarten på slutten av 1800-tallet. Den andre kom i mellomkrigstiden, da de amerikanske kvotelovene fra 1921 og 1924 rammet sør- og østeuropeere hardt, mens nordiske land beholdt romslige kvoter. Det er en viktig grunn til at det norske Brooklyn fortsatte å vokse i en periode da mange andre innvandrermiljøer stagnerte.
På det meste — rundt 1950-tallet — regner man med at nærmere 60 000 nordmenn og andre skandinaver bodde og arbeidet i området. Det gjorde Bay Ridge til et av de største norske miljøene utenfor Norge.
Den bredere historien om hvorfor så mange dro, står i Norske utvandrere til Amerika.
Hva «Lapskaus Boulevard» var
Navnet var uoffisielt og selvironisk. 8th Avenue var hovedgata i det som ble kalt «Little Norway», og lapskaus — den norske gryteretten — ble stående som symbol for det hele.
Langs gata fantes det:
- Norske bakerier og delikatesseforretninger
- Kirker med norskspråklige gudstjenester
- Norske klubber, losjer og foreninger
- Aviser på norsk, med annonser fra norskeide firmaer
- Reisebyråer som solgte billetter hjem
Strengt tatt strakte det norske strøket seg over grensen mellom Bay Ridge og Sunset Park, og 8th Avenue var ryggraden. Det er verdt å ha i bakhodet hvis du leter etter «Lapskaus Boulevard» på kart: navnet har aldri stått på et skilt.
Institusjonene som holdt miljøet sammen
Et innvandrermiljø lever ikke på butikker alene. Tre institusjoner forklarer hvorfor det norske Brooklyn holdt sammen så lenge.
Avisen. Nordisk Tidende ble grunnlagt i Brooklyn i 1891 og kom ut derfra i over nitti år. Den var norskamerikanernes viktigste kilde til nyheter hjemmefra, og redaktøren var en offentlig person i bydelen. Avisen lever videre i dag på engelsk, under navnet The Norwegian American.
Diakonissen. Elisabeth Fedde kom til New York i april 1883 for å arbeide blant norske sjøfolk. I løpet av noen få år bygget hun opp et hjelpearbeid som utviklet seg til et norsk-lutherske diakonissehjem og et sykehus i Brooklyn — forløperen til det som senere ble Lutheran Medical Center. Arbeidet hennes sprang ut av det samme sjømannsmiljøet som Sjømannskirken betjente.
Aldershjemmet. Norwegian Christian Home ble et samlingspunkt for generasjonen som ble værende, og huser i dag også en liten utstilling om norsk innvandringshistorie i bydelen, drevet av Norwegian Immigration Association.
Til sammen dekket disse tre livsløpet fra ankomst til alderdom — på norsk. Det er den typen infrastruktur som gjør et nabolag til et samfunn, og fraværet av den er en stor del av forklaringen på at miljøet forsvant så raskt da behovet falt bort.
Hvorfor det forsvant
Tre krefter virket samtidig:
Skipsfarten endret seg. Containerrevolusjonen fra 1960-tallet flyttet godshåndteringen fra Brooklyns kaier til New Jersey, og de norske sjøfolkene med den. Det er samme utvikling som gjorde at Sjømannskirken flyttet fra Brooklyn til Manhattan i 1984.
Andre generasjon flyttet ut. Barn av innvandrere fikk utdanning, ble amerikanere og flyttet til forstedene — særlig Staten Island og New Jersey.
Norge ble et godt land å bo i. Etterkrigstidens velstandsvekst fjernet grunnen til å emigrere. Utvandringen tørket inn.
Fra 1980-tallet overtok andre grupper — særlig arabiske, kinesiske og latinamerikanske miljøer — og 8th Avenue er i dag kjent som et av Brooklyns Chinatown-strøk.
Hva som er igjen å se
Ikke mye, om du forventer et bevart norsk nabolag. Men noen ting finnes:
| Hva | Hvor / når |
|---|---|
| 17. mai-paraden | Bay Ridge, hver mai siden 1952 |
| Viking Fest | Leif Ericson Park, samme dag som paraden |
| Scandinavian East Coast Museum | Bay Ridge, arrangør av Viking Fest |
| Leif Ericson Park | Oppkalt i 1925; runesteinmonument fra 1939 |
| Norwegian Christian Home | 67th Street, med utstilling om norsk innvandring |
| Kirkebygninger | Flere tidligere norske menighetskirker står fortsatt |
| Gravlunder | Green-Wood Cemetery har mange norske navn |
17. mai-paraden er den store dagen. Den har gått nesten hvert år siden 1952 — med et par års opphold under pandemien — og markerer grunnlovsdagen med bunader, korps og norsk-amerikanske foreninger. Den arrangeres på søndagen nærmest 17. mai.
Ruta er endret over tid. Historisk gikk toget langs 8th Avenue og Fort Hamilton Parkway; i dag går det vanligvis nordover langs 5th Avenue fra rundt 89th Street og ender ved Leif Ericson Park ved 67th Street, der det arrangeres Viking Fest. Sjekk arrangørens kunngjøring i forkant — dato og trasé fastsettes hvert år.
Leif Ericson Park
Parken er verdt et kvarter selv om du ikke er der på 17. mai. Byen opprettet den i 1925 og oppkalte den etter Leiv Eiriksson på oppfordring fra det norske miljøet. Ved Fourth Avenue-inngangen står et monument som ble avduket 6. juli 1939 av kronprins Olav — senere kong Olav V. Det består av to bronsetavler formet som runesteiner, utført av kunstneren August Werner, og er en gjengivelse av runesteinen fra Tune i Østfold.
Det er et av få steder i New York der en norsk kongelig avduking fortsatt står synlig i gatebildet. Flere slike finner du i Norske monumenter og minnesmerker i USA.
Slik kommer du dit
Bay Ridge ligger helt sørvest i Brooklyn. T-banelinje R går til flere stasjoner i bydelen, blant annet 86th Street og Bay Ridge Avenue. Se T-banen og OMNY for hvordan du betaler.
En fornuftig kombinasjon er å ta R sørover, gå en runde i Leif Ericson Park og langs 5th Avenue, og deretter fortsette nordover til DUMBO og Brooklyn Heights på vei tilbake. Da får du både utvandrerhistorien og den beste Brooklyn-utsikten mot havna på samme dag. Regn med en halv dag totalt.
Fra Bay Ridge har du utsikt mot Verrazzano-Narrows Bridge og innseilingen til New York — den samme innseilingen utvandrerne kom gjennom, og der Frihetsgudinnen står. Statuen ligger langt unna, men den er synlig i god sikt, og du ser henne fra samme retning som skipene gjorde.
Har du slekt her?
Har du forfedre som havnet i Brooklyn, er søk i passasjerlistene og folketellingene en naturlig start. Vi har en praktisk guide i Finn slektningene dine i passasjerlistene — og husk at de som kom før 1892 ble registrert i Castle Garden, ikke på Ellis Island.
Kom slektningene dine med «Restauration» i 1825 eller i den første bølgen, er det uansett Castle Garden-materialet du skal lete i. Kom de mellom 1892 og 1954, er Ellis Island-databasen rett sted — besøksguiden til Ellis Island forklarer hvordan du bruker søkesenteret på øya.
Vil du se hele bildet av hva som er igjen av norsk New York, står oversikten i Norsk-amerikansk New York.
Kilder
- Store norske leksikon — utvandringen fra Norge til Amerika (lest 26.07.2026)
- Sjømannskirken — historien til New York (lest 26.07.2026)
- NYC Parks — Leif Ericson Park, historikk (lest 27.07.2026)
- NYC Parks — Leiv Eiriksson-monumentet (lest 27.07.2026)
- Baruch College, NYCdata — Norwegian Day Parade (lest 27.07.2026)
- Library of Congress — Nordisk Tidende (Brooklyn) 1891–1983 (lest 27.07.2026)
- NYC Tourism — Bay Ridge (lest 26.07.2026)
Sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.
