Frihetsgudinnen i film og populærkultur

Fra «Planet of the Apes» til «Ghostbusters II» — statuen er ødelagt på film flere ganger enn noe annet monument.

Ingen bygning i USA har blitt ødelagt så mange ganger på lerretet som Frihetsgudinnen. Hun har blitt frosset ned, veltet, sprengt, begravd i sand og brukt som klatrestativ for superhelter. Grunnen er enkel: silhuetten er så gjenkjennelig at et publikum hvor som helst i verden skjønner både sted og innsats i løpet av ett bilde.

Denne artikkelen handler om hvordan statuen har blitt brukt i film, spill, kunst og politikk — og hvorfor akkurat hun.

Hvorfor filmskapere elsker henne

Tre egenskaper gjør statuen usedvanlig nyttig for en regissør.

Hun er en silhuett. Fakkelen, kronen og den hevede armen kan tegnes med fem streker og fortsatt leses riktig. Det er den samme grafiske kvaliteten som gjør at hun fungerer på frimerker og t-skjorter.

Hun betyr noe konkret. Statuen er ikke bare «New York», hun er «USA», og mer presist et bestemt løfte om frihet og tilflukt. Det løftet er formulert i diktet på sokkelen — se «The New Colossus» — diktet på sokkelen.

Hun kan ødelegges. Nettopp fordi hun betyr noe, blir ødeleggelsen av henne en effektiv snarvei: velter du henne, har du fortalt at alt står på spill uten en eneste replikk.

Filmene der hun spiller en rolle

Utgivelsesårene under er kontrollert mot American Film Institutes katalog og British Film Institute. Sprikende årstall i omløp skyldes ofte at produksjonsår og kinopremiere ikke er samme sak.

En ting er verdt å merke seg for den som lurer på hvor mye som er filmet «på ekte»: fakkelen har vært stengt for publikum siden 1916, etter Black Tom-eksplosjonen. Klatrescener i fakkelen er derfor kulisser, modeller eller digitale bilder — ikke opptak på stedet. Historien om hvorfor står i artikkelen om fakkelen — den originale, den nye og hvorfor den er stengt.

Planet of the Apes fortjener en egen kommentar. Sluttbildet fra 1968 er blitt så innarbeidet at det brukes som visuell sjablong den dag i dag — halvbegravde monumenter i sand er blitt et eget filmspråk. Statuen som symbol på sivilisasjonen som gikk tapt, fungerer bare fordi vi først aksepterer henne som symbol på sivilisasjonen som besto.

Etter 2001 ble bildene tyngre

Bruken av statuen i katastrofefilm endret karakter etter angrepene 11. september 2001. Bilder av ødelagt New York gikk fra å være underholdning til å være minner, og statuen ble i stedet brukt som noe som står igjen — gjerne med røyk eller ruiner bak seg. Hvordan monumentet selv ble berørt av 2001, og hvorfor kronen var stengt til 2009, står i artikkelen om Frihetsgudinnen etter 11. september.

Spill, tegneserier og reklame

I dataspill dukker statuen opp i to hovedroller: som landemerke å nå fram til, og som verdensunder å bygge. Strategispill i Civilization-sjangeren har lenge hatt henne som byggbart monument med bonuser knyttet til frihet og styresett, mens actionspill lagt til New York-lignende byer gjerne har en tydelig omskrevet variant — i Grand Theft Auto-serien heter hun for eksempel «Statue of Happiness». Poenget er det samme som i film: publikum skal skjønne hvor de er, umiddelbart.

I reklame og suvenirindustri er hun trolig verdens mest kopierte figur i miniatyr. Skumkroner med sju pigger selges i hver eneste kiosk i Lower Manhattan, og motivet pryder alt fra kaffekopper til taxireklame.

Statuen i det offisielle USA

Hun er ikke bare popkultur. Statuen er også et av statens egne symboler:

• Mynt. De amerikanske presidentdollarene som ble preget fra 2007 til 2016 hadde alle samme bakside: Frihetsgudinnen. Fire nye presidenter i året på forsiden, samme kvinne på baksiden i ti år — det sier noe om hvilken plass hun har i den offisielle ikonografien.
• Nasjonalmonument og verdensarv. Hun ble nasjonalmonument i 1924 og kom på UNESCOs verdensarvliste i 1984 — altså vernet både som amerikansk symbol og som verk av universell verdi.

Kopier, protestkunst og politisk bruk

Statuen har blitt kopiert og omskrevet over hele verden, fra kirketårn i Frankrike til fornøyelsesparker i Asia. En rekke kopier står i Paris — der originalmodellene og gipsformene i sin tid ble laget — og det er den naturligste utflukten for den som vil se «henne» uten å krysse Atlanteren. Vi går gjennom Paris-eksemplarene i artikkelen om Frihetsgudinnen i Paris, og bredden av kopier verden over i kopiene av Frihetsgudinnen. Én av dem står forresten på Karmøy.

Politisk har figuren blitt lånt av bevegelser som ville påkalle nettopp de assosiasjonene hun bærer. Det mest omtalte eksempelet er «Frihetens gudinne», statuen demonstrantene reiste på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989 — vestlige medier omtalte den umiddelbart som en Frihetsgudinne-kopi, mens studentene selv understreket at det var et selvstendig verk. Nettopp den dobbeltheten er statuens skjebne: hun blir sitert av alle, og eies av ingen.

Vil du se hvordan et annet monument har vandret mellom nasjonalsymbol, turistmål og politisk kulisse, er Triumfbuen i Paris et beslektet studium.

Se henne selv — uten filmfilter

Filmbildene har en tendens til å gi henne feil størrelsesforhold. Hun er stor, men ikke så stor som de fleste tror: kroppen fra hæl til isse er 33,86 meter, og hele monumentet 92,99 meter til fakkelspissen. Flere slike tall står i Frihetsgudinnen i tall, og de vanligste vandrehistoriene korrigerer vi i ti myter om Frihetsgudinnen.

Skal du fange det klassiske filmbildet selv, er vinkelen viktigere enn utstyret. Vi har samlet konkrete steder, himmelretninger og tidspunkter i de beste fotopunktene, og den gratis varianten fra dekk på Staten Island-fergen gir faktisk et ganske filmatisk utsnitt. Vil du i land, planlegger du turen i hovedguiden til besøket, og skal du forklare det hele for barn på veien, har vi en enklere versjon i Frihetsgudinnen forklart for barn. Hvor statuen hører hjemme i en New York-plan for øvrig, ser du i oversikten over de beste attraksjonene i New York.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.