«The New Colossus» — diktet på sokkelen

Emma Lazarus' sonett fra 1883, med norsk gjendiktning av de mest kjente linjene og historien om bronsetavlen fra 1903.

Diktet på sokkelen av Frihetsgudinnen heter «The New Colossus». Det er verdt å slå fast med en gang, for feilen er utbredt — også vår egen gamle nettside skrev en periode «The New Colosseum», som om diktet handlet om Colosseum i Roma. Det gjør det ikke. Tittelen viser til Kolossen på Rhodos, kjempestatuen som ifølge antikke kilder sto ved havneinnløpet på Rhodos, og hele poenget med diktet er å sette den nye kolossen i New Yorks havn opp mot den gamle.

Forvekslingen er lett å forstå — de to ordene ligner, og begge peker mot antikken. Men den snur diktets mening på hodet. Emma Lazarus skriver at hun ikke er som den bronsekjempen fra gresk sagn. Uten Rhodos-referansen faller bildet sammen.

Hvem var Emma Lazarus?

Emma Lazarus ble født i New York 22. juli 1849 og døde 19. november 1887, bare 38 år gammel, sannsynligvis av Hodgkins lymfom. Hun vokste opp i en velstående familie av portugisisk-sefardisk jødisk bakgrunn, med røtter helt tilbake til New Yorks tidligste kolonitid. Hun var etablert som poet lenge før hun skrev sonetten som gjorde henne udødelig.

Det som forandret forfatterskapet hennes, var arbeidet med flyktninger. Etter pogromene i Russland tidlig på 1880-tallet strømmet jødiske flyktninger til New York, og Lazarus arbeidet blant dem på Ward's Island — der innvandrere som ble holdt tilbake av myndighetene ved Castle Garden havnet. Castle Garden var innvandringsstasjonen som gikk forut for Ellis Island, og som mange nordmenn faktisk passerte gjennom; vi har skrevet om Castle Garden og hvorfor forvekslingen med Ellis Island er så vanlig.

Det er verdt å merke seg tidslinjen: Lazarus skrev diktet i 1883, ni år før Ellis Island åpnet i 1892. Hun beskrev ikke noe hun hadde sett fra statuens sokkel. Hun beskrev noe hun ønsket at landet skulle være.

Diktet ble skrevet for å skaffe penger til sokkelen

En seiglivet misforståelse er at diktet ble skrevet til avdukingen i 1886. Det stemmer ikke.

Høsten 1883 ba William Maxwell Evarts og forfatteren Constance Cary Harrison henne om å skrive et bidrag til en kunstauksjon som skulle samle inn penger til statuens sokkel. Amerikanerne hadde nemlig forpliktet seg til å betale sokkelen selv, og innsamlingen gikk tregt — hele det økonomiske dramaet, inkludert Joseph Pulitzers avisaksjon, har vi tatt for oss i artikkelen om sokkelen, Fort Wood og Richard Morris Hunt.

Lazarus takket først nei. Så sa hun ja, og 2. november 1883 skrev hun sonetten. Den ble lest opp i forbindelse med auksjonen, fikk noe oppmerksomhet — og ble deretter glemt.

Utdraget alle kjenner

Sonetten er fjorten linjer lang og fri for opphavsrett, men vi gjengir den ikke i sin helhet her; den ligger i sin fulle form hos National Park Service, som er lenket nederst. De to mest siterte linjene lyder:

Give me your tired, your poor, Your huddled masses yearning to breathe free

I vår egen gjendiktning:

Gi meg dine trette, dine fattige, dine sammenstuede skarer som lengter etter å puste fritt

Grepet i diktet er at statuen får stemme. Hun kalles «Mother of Exiles» — eksilenes mor — og hun avviser eksplisitt rollen som erobrerens monument. Der Kolossen på Rhodos var et seiersmerke, er hun en fyrlykt. Det er en radikal omskriving av hva statuen betyr, og den ble skrevet av en kvinne som verken hadde vært med på å bestille statuen eller å bygge den.

For Bartholdi og giverne i Paris handlet gaven i utgangspunktet om noe annet: republikansk vennskap, opplysning og et fransk politisk poeng mot keiserdømmet. Symbolikken slik den var tenkt fra fransk side, går vi gjennom i artikkelen om kronen, fakkelen og tavlen.

Fra glemsel til bronsetavle i 1903

Emma Lazarus døde i 1887 uten å oppleve at diktet ble knyttet til statuen.

I 1901 fant venninnen hennes Georgina Schuyler sonetten igjen — ifølge NPS i en bok hun kom over — og satte i gang et arbeid for å få den offentlig anerkjent. To år senere, i 1903, ble linjene støpt i bronse og satt opp inne i statuens sokkel. Den originale tavlen fra 1903 er fortsatt der. En nøyaktig kopi står i dag i Statue of Liberty Museum.

Flere slike seiglivede påstander har vi samlet og korrigert i ti myter om Frihetsgudinnen.

Hvordan du ser tavlen selv

Tavlen henger inne i sokkelen. Det betyr at den vanlige fergebilletten ikke er nok — du trenger Pedestal Access, tillegget som gir adgang til sokkelen og museumsutstillingen inne i den. Tillegget koster 0,30 USD per juli 2026 og legges til når du bestiller fergen, men antallet er begrenset og forsvinner ofte tidlig. Prisene og hva som er inkludert, står i oversikten over billetter og priser, og du kan finne ut hvilket nivå som passer deg i billettvelgeren.

Er du usikker på om sokkelbilletten er verdt det, sammenligner vi nivåene i artikkelen om sokkelbilletten. Og bestiller du på egen hånd: kjøp bare fra den offisielle operatøren — se statueofliberty.org/LegitTickets.

Diktet som endret hva statuen betyr

Frihetsgudinnen ble reist som et fransk-amerikansk vennskapsmonument. At hun i dag først og fremst leses som et innvandringssymbol, skyldes i stor grad fjorten linjer skrevet ved et skrivebord på Manhattan i 1883, gjenoppdaget av en venninne i 1901 og hengt opp i bronse i 1903.

For norske lesere er koblingen konkret nok: rundt 800 000 nordmenn dro til Nord-Amerika mellom 1825 og 1930-tallet. De aller fleste kom før eller etter statuens mest berømte år, og mange av dem så henne aldri — men de gikk i land i den samme havna. Den historien tar vi i artikkelen om norske utvandrere til Amerika, og bakgrunnen for hele monumentet finner du i Frihetsgudinnens historie.

Sist oppdatert 26. juli 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.