Hopp til innhold
The American Immigrant Wall of Honor
Ellis Island

The American Immigrant Wall of Honor

Navneveggen på Ellis Island er ikke et historisk register — den er et minnesmerke folk selv melder navn til.

Utenfor museumsbygningen på Ellis Island, vendt mot Lower Manhattan, står en lang vegg i stål med navn gravert i tett rekkefølge: The American Immigrant Wall of Honor. Nesten én million navn står der i dag. Mange norske besøkende går bort til veggen, leter etter etternavnet sitt, finner det ikke — og trekker feil konklusjon.

Derfor er det ett poeng som må stå først: veggen er ikke et register over dem som ankom Ellis Island. Den er et minnesmerke der etterkommere og andre selv melder inn navn mot en avgift til stiftelsen som drifter museet. At et navn mangler, betyr ingenting om hvorvidt personen faktisk innvandret.

Hva veggen er

The American Immigrant Wall of Honor ble avduket i 1990, samtidig med at Ellis Island National Museum of Immigration åpnet. Den ble opprettet av The Statue of Liberty–Ellis Island Foundation som en måte for vanlige folk å delta i restaureringen av øya på — man gav et bidrag, og fikk et navn gravert.

Ordningen ble langt mer populær enn ventet, og veggen har blitt utvidet i flere omganger. I dag oppgir stiftelsen at det står nærmere én million navn der.

Veggen ligger like utenfor museet, ved sjøkanten, med utsikt mot Manhattan. Du passerer den naturlig i løpet av et besøk — se besøksguiden til Ellis Island for rekkefølgen på øya.

Dette er ikke et ankomstregister

Forskjellen mellom veggen og et arkiv er avgjørende:

Wall of HonorPassasjerlistene
Hva det erMinnesmerkeHistorisk kilde
Hvem kommer medDen noen har betalt forAlle som ble registrert ved ankomst
TidsromInnvandrere fra alle epoker, også nålevendeAnkomster i den perioden registeret dekker
Innmeldt avEtterkommere, familie, venner, personen selvSkipsselskap og myndigheter
DokumentasjonsverdiIngenPrimærkilde

Stiftelsen er selv tydelig på dette: innskriftene omfatter innvandrere «fra alle tidsepoker, helt opp til i dag», både levende og døde, uavhengig av opprinnelse, ankomstår, innreisested og reisemåte. Mange av navnene tilhører mennesker som kom via Boston, New Orleans eller andre havner — eller som kom med fly lenge etter at Ellis Island stengte i 1954.

Skal du dokumentere at en norsk slektning faktisk ankom, må du derfor til passasjerlistene — og for ankomster før 1892 til kildene etter Castle Garden.

Hva det koster

Innskrift er en gave til stiftelsen, ikke en avgift for en tjeneste. Prisene nedenfor er slik stiftelsen oppgir dem per juli 2026:

Formatreglene er strenge. Titler som «Mr.» og «Mrs.» godtas ikke, mens «Jr.» og «Sr.» gjør det. Årstall, alder og parenteser er ikke tillatt. Navn graveres én gang i året: bidrag gitt i løpet av et kalenderår blir montert påfølgende sommer. Regner du med å se navnet på plass under selve besøket, må du altså være ute i god tid.

Merk at dette kommer i tillegg til det et besøk ellers koster. Selve inngangen til øya og museet er gratis; det er fergen du betaler for, som forklart i billetter og priser.

Hvorfor navnet du leter etter mangler

Det finnes bare én reell forklaring: ingen har betalt for å få det gravert. Veggen bygges nedenfra og opp av privatpersoner, og norske etterkommere har vært mindre aktive enn for eksempel irske og italienske miljøer i USA.

Noen tilleggsforklaringer som ofte forveksles med årsaken:

  • Navnet kan stå med amerikansk stavemåte. En «Bjørnstad» kan være innmeldt som «Bjornstad» eller «Burnstad».
  • Innskriften kan være meldt inn på et annet familiemedlem, ikke på den du søker på.
  • Norske patronymer skaper forvirring: «Larsdatter», «Larsen» og gårdsnavn kunne veksle innenfor samme familie. Dette er også hovedutfordringen når du søker i passasjerlistene.

Husk også at store deler av den norske utvandringen skjedde før Ellis Island i det hele tatt fantes. Bakgrunnen finner du i artikkelen om norske utvandrere til Amerika.

Slik søker du

Stiftelsen har en søkefunksjon på statueofliberty.org der du kan lete opp navn før avreise. På Ellis Island finnes det i tillegg søkekiosker rett ved museet, slik at du kan finne panelnummer og posisjon før du går ut til veggen.

Praktisk råd: søk hjemmefra. Kioskene har kø i høysesongen, og du sparer tid du heller kan bruke inne i museet. Skal du rekke begge øyene samme dag, er tidsbudsjettet stramt — bruk besøksplanleggeren og les Liberty Island eller Ellis Island først? før du bestemmer rekkefølgen.

Er det verdt det?

Det avhenger av hva du vil ha. Som historisk dokumentasjon gir innskriften ingenting — den beviser ikke noe om personen. Som bidrag til driften av museet og øya er den derimot reell, og for mange familier fungerer den som et konkret sted å komme tilbake til.

Vi anbefaler ikke for eller imot. Poenget er at du vet hva du kjøper: en gave med et navn på, ikke en arkivpost. Er du mer interessert i den delen av øya de fleste ikke ser, er Hard Hat Tour i det urestaurerte sykehuset et alternativ som gir mer historie for pengene. Og vil du se hvordan tallene på Ellis Island bør leses generelt, har vi samlet dem i Ellis Island i tall.

Kilder

Sist oppdatert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.